Bli med på en historisk vandring i Oslo med digitale opplevelser for barn og historieinteresserte!

«Edvard Sills eventyr» utforsker hvordan man kan kombinere digitale spill med historiske vandringer og barn. Ta med deg heftet på tur i Kvadraturen og bli kjent med Christiania (som Oslo het før) på slutten av 1700-tallet. Løp og lek i de samme gatene som elleve år gamle Edvard gjorde da han kom til byen i 1792.

Dette er et pilotprosjekt laget av Tidvis utvikling, et ideelt AS som utforsker nye måter å formidle historie og kulturarv.

God tur!

Forlis på den norske kyst av J. C. Dahl. 1831. Nasjonalmuseet.

Om Edvard

I oktober 1792 sank et skip i Oslofjorden. Ombord på dette skipet var 11 år gamle Edvard Sills. Han ble funnet av redningsfolk og bragt inn til Christiania, dagens Oslo.

Edvard hadde mistet alt han eide, og snakket mest sannsynlig heller ikke norsk. Han var nemlig fra St. Croix, en øy i Karibia som var en koloni i det dansk-norske riket.

Edvard visste heller ikke hvor han skulle. Alt han visste var at han var blitt sendt til Christiania av sin far, for å bo med tanten sin. Men han visste ikke hvem hun var. Edvard gikk derfor sammen med en politi­konstabel fra hus til hus for å finne noen han kunne bo hos, og kanskje finne tanten. I Øvre Slottsgate fant de en familie som ville ta ham inn. Noen uker senere fant de ut at han hadde kommet til rett sted. Fruen i huset var faktisk tanten til Edvard!

Last ned Edvard-appen

For å spille spillene fra Edvard Sills' eventyr må du enten laste ned vår app til din smarttelefon eller til din PC eller Mac.

Last ned til iOS:

Last ned til Android:

Mac OS eller Windows:

Spill 1: Gatelangs

Å komme seg igjennom gatene i Christiania kunne være farefullt. Det var ikke biler som i dag, men du kunne bli løpt ned av hester og kuer. Det bodde nemlig dyr i mange av bakgårdene, og gatene var ujevne. Hestemøkk og søppel samlet seg i gata og lå der som en illeluktende bekk til regn skylte det ut i fjorden.

Spill 2: Fiskemarkedet

Folk spiste ofte fisk i Christiania. Med fjorden i nærheten var det lett å enten fiske selv, eller kjøpe på fiskemarkedet der bønder solgte fangsten sin.

Utvalget av fisk var stort; torsk, flyndre, ål, hvitting, kolje og sild. Folk spiste fisken både stekt, kokt og i suppe. I spillet er du Edvard, og du skal kjøpe ål for Tante Mette, som dere skal hatil middag. Stekt ål var en populær rett på denne tida.

Spill 3: Språk

Hvordan man snakker kan fortelle mye om hvem man er og hvor man er fra. På 1700-tallet snakket mange av de rike folkene i Christiania dansk, og det var også dansk man lærte å skrive på skolen. Det var lett å høre hvem som kom fra bygdene, fordi de hadde andre dialekter.

Spill 4: Smugling

Smugling var vanlig på 1700-tallet. Å smugle varer vil si at man frakter dem inn eller ut av landet uten å betale toll, altså penger, til staten. Varer som var vanlig å smugle inn til Norge på slutten av 1700-tallet var flotte varer fra fjerne strøk, som silke og kaffe.

Fra Ten Views in the Island of Antigua. Etter tegninger av W. Clark. 1823.

Hvor kom Edvard fra?

Edvard var fra St. Croix, en øy i Karibia, som var en del av det dansk-norske kongeriket på 1700-tallet. I det dansk-norske riket var den danske kongen også konge over Norge, og flere andre områder i verden var en del av hans rike.

Faren til Edvard var norsk, og var dommer på St. Croix. Edvards mor var en frigitt afrikansk slave. Vi vet lite om henne. Trolig hadde hun blitt røvet fra Afrika og fraktet til St. Croix. En del kvinnelige slaver på St. Croix arbeidet i husene til slaveeierne. Det var nok slik faren og moren til Edvard møttes.

Faren til Edvard eide en plantasje, hvor slaver måtte jobbe for å dyrke sukker.

Akvarell av H.G. Beenfeldt viser havnplassen i Christiansted ca 1788-94.

Hvordan var St. Croix da Edvard vokste opp der?

St. Croix var en koloni i det dansk-norske riket fra og med 1733. Før det hadde øya tilhørt Frankrike. Under det franske styret hadde krig og sykdom utryddet mange av de opprinnelige innbyggerne, og det ble etablert sukkerplantasjer der som slaver* arbeidet på.

De fleste som bodde på St. Croix da Edvard vokste opp, var slaver. De hadde blitt røvet fra Afrika og tvunget til å arbeide på sukkerplantasjer. Livet for slavene på St. Croix var brutalt. Arbeidet på plantasjene var hardt, og straffene var fryktelige for de som prøvde å rømme eller gjøre motstand.

På slutten av 1700-tallet var det mange i Europa som mente at slaveri ikke var greit. Faren til Edvard mente at slaveri var galt, men at det var den eneste måten sukkerproduksjonen kunne fungere. Han mente at den beste løsningen var å gi slavene gode levekår.

I testamentet beskrev faren til Edvard ham som «Edvard Sills, en fattig gutt i Norge».

Hvorfor kom Edvard til Christiania?

Faren til Edvard ble alvorlig syk i 1791. Han bestemte da at Edvard skulle flytte til sin tante i Christiania. Edvard var 10 eller 11 år da han startet sin reise til Christiania.

Da faren døde i 1792 fikk Edvard en arv på 500 riksdaler. I testamentet kalte han Edvard «en fattig gutt i Norge», og nevnte ikke at han var sønnen hans. Edvards far og mor hadde ikke vært gift, så han var født utenfor ekteskap. Det gjorde at han ifølge loven egentlig ikke hadde rett til å arve noe. Edvards halvsøsken, som faren hadde gjennom ekteskapet med en annen kvinne, arvet både mye penger og sukkerplantasjen.

Christiania havn. John-William Edy. Mellom 1800 og 1814. Nasjonalmuseet.

Hvordan var Christiania da Edvard bodde her?

På Edvards tid bodde det omtrent 8 800 personer i Christiania (Oslo). Byen var det som i dag kalles Kvadraturen i sentrum. Områder som i dag heter Rådhuskaia, Storgata og Vaterland lå utenfor den egentlige byen. Her bodde det noen tusen personer til.

Christiania var en by med store forskjeller. 10-20 familier var veldig rike fordi de solgte norske tømmerstokker og planker til utlandet. De aller fleste som bodde i Kvadraturen var likevel håndverkere, småkjøpmenn, militærmenn eller folk som arbeidet for myndighetene.

Det var også mange fattige i Christiania. Noen måtte tigge eller bo på fattighus for å klare seg. De var ofte gamle folk som ikke lenger kunne arbeide, men også andre som rett og slett hadde vært uheldige.

Edvards tante Mette Johanne Bull (ukjent maler. Norsk folkemuseum) og onkel Johan Randulf Bull (Jacob Munch. 1819. Oslo museum).

Hvordan var oppveksten til Edvard i Christiania?

I Christiania bodde Edvard med sin tante og onkel. De hadde en sønn og to døtre på omtrent Edvards alder. Edvards onkel var dommer, og familien bodde godt i en bygård. Bygården besto av et hus med kjeller og loft hvor familien holdt til, og en bakbygning med kjøkken, spiskammers og to rom. Det var i tillegg en stall og et lite vedskjul i bygården. Familien hadde også tjenere.

Edvard gikk på skole sammen med fetteren sin. De lærte begge å lese, skrive og regne av Skolemester Thorius. Etter konfirmasjonen lærte Edvard å bli snekker.

Edvard var god venn med den yngste sønnen i nabohuset. Han het Christoffer Hansteen. Vi vet at de to var gode venner, fordi Christoffer fortalte om Edvard i en minnetekst mange år seinere. Fra Christoffer får vi vite at de to blant annet likte å bade, men at Christoffer ikke kunne svømme. En gang de to badet ved fiskemarkedet, reddet Edvard Christoffer fra å drukne.

Maleri af Marie Holbech som lille siddende på negerbarnepigen Nekys arm. Malt av N. P. Holbech i 1838. Nationalmuseet, DK.

Skilte Edvard seg ut?

Fordi Edvard hadde en afrikansk mor og en norsk far, var han litt mørkere i huden enn det som var vanlig i Norge på slutten av 1700-tallet. Folk med andre hudfarger var likevel ikke helt ukjent for folk i Christiania. Mange hadde vært sjøfolk eller vært på reise, og hadde på denne måten truffet forskjellige mennesker. Utenlandske sjøfolk og handelsfolk kom også til Christiania, noen med mørkere hår og hud.

I Christiania bodde også folk som hadde blitt født andre steder. Én av disse var Christian Soliman, som var født i Afrika. Han kom til Christiania i 1786. Da var han 15 år gammel. Han arbeidet i mange år som tjener hos byens rikeste mann, Bernt Anker.

Det bodde ellers også en del folk fra andre steder i Europa i byen. Blant annet var det flere italienere som drev konditori, eller var akrobater og underholdere.

Bærums jernverk. Heinrich August Grosch, etter C.A. Lorentzen. Mellom 1795 og 1797. Nasjonalmuseet.

Hva skjedde med Edvard?

Da Edvard var ferdig utdannet som snekker, fikk han jobb som snekkermester på Bærums verk. Der møtte han Marthe Evensdatter, som han forelsket seg i. Hun ble gravid, men de to giftet seg ikke. Barnet ble født i 1802 og ble døpt Kari, men døde etter bare to måneder.

I 1803 var Edvard i København. Han hadde dratt for å lære mer om snekkerfaget. Hva mer Edvard gjorde i København vet vi ikke.

Edvard var tilbake igjen på St. Croix i 1808. I 1828 giftet han seg med Mary Hughes. Da hadde han sitt eget snekkerverksted og ledet brannkorpset i Christiansted, som var den største byen på St. Croix. Han eide også tre slaver.

Collage av forskjellige kilder til Edvards liv.

Hvordan kan vi vite så mye om Edvard?

Vi vet mye om Edvard fordi vennen hans, Christoffer Hansteen, skrev en minnetekst om ham da han var en gammel mann. I den får vi vite om hvordan Edvard kom til byen, hvor han bodde mens han var her og at han ble snekker. Vi har også funnet mer informasjon i andre arkiver, både i Norge og i utlandet. Vi har funnet informasjon både om Edvards kjæreste og barn, om farens plantasjer, og mer.

Gjennom Edvards liv får vi et innblikk i hvordan Norge var på slutten av 1700-tallet, og hvordan norske steder og personer var knyttet til andre deler av verden. Historien hans gir et innblikk i grusomhetene som slavene måtte gjennomgå på St. Croix. Den gir også et innblikk i hvordan barndom og ungdomstid i Norge kunne være.

Om prosjektet

Edvard Sills eventyr er et pilotprosjekt laget av Tidvis utvikling, et ideelt AS som utforsker nye måter å formidle historie og kulturarv. Dette prosjektet bygger på kompetanse, design og grafikk fra prosjektet Oslo havn 1798 og kilder som er tilgjengeliggjort i prosjektet Historiske databaser (tidligere Historiske toll- og skipsanløpslister).

Vi vil rette en særlig takk til Vidar Enebakk som tidlig i 2019 tipset oss om Christopher Hansteens minnetekst om Edvard Sills. Uten hans hjelp ville vi aldri kommet på sporet av Edvard, og heller ikke brukt ham i dette prosjektet. Om du vil lese mer om Edvards barndomsvenn Christopher, så anbefaler vi å lese Vidars bok om ham som kommer i løpet av 2021 på Pax forlag.

Vi håper å utvikle Edvard Sills eventyr videre med en vandreutstilling, flere undervisningsopplegg og aktiviteter, trykke opp guideheftet og dele det ut til skoleelever i Oslo, samt videreutvikle de digitale minispillene både med mer og nytt innhold. Kanskje vi også kan formidle livshistorien hans på andre måter som film eller bok.

Edvard Sills eventyr er en gratis opplevelse. Om du vil hjelpe oss så vi kan lage mer innhold, kan du donere på Vipps. Åpne Vipps-appen på mobilen din og tast inn vårt Vipps-nummer. Alternativt kan du bruke Paypal ved klikke på Paypal-knappen her.

Privacy policy and data collection

Data you provide us with:

Certain parts of our Services may ask you to provide personal information voluntarily: for example, we may ask you to provide your contact details in order to register an account with us, to begin playing games, to subscribe to marketing communications from us, and/or to submit inquiries to us.

Data that we collect automatically

When you use our Services, we may collect certain information automatically from your device. This information may be considered personal information under applicable data protection laws. Specifically, the information we collect automatically may include information like your IP address, device information including unique device identification numbers, browser-type, language, general location data, data to fight fraud and cheating, and other technical information. We may also collect information about how your device has interacted with our Services, related to your use of the Apps, including your game progress, scores, and achievements.

Children’s privacy

Tidvis AS does not collect personal information from children under the age of 13.

Sharing of info

Tidvis AS does not engage in sharing your information other than to provide or improve the product experience and in accordance with applicable laws as outlined in this policy.