Baker Arnald og kona Magdalena
Arnald Baker er den første navngitte bakeren i norsk historie. Han holdt til i Oslo, og i 1372 fikk han, konen Magdalene og barna deres en tomt av Kong Haakon VI. Der fikk de bygge en bakerovn og bakstehus. Tomten lå ved Bispegården, og i nærheten var det også et torv. Arnald hadde dermed mulighet til å selge brød både til kirkens folk, vanlige byfolk og bønder på handletur.
Bakerovner var en stor brannfare i middelalderens trebyer, og loven krevde at de ble bygget i utkanten av byen. At Arnald fikk bygge sin ovn midt i byen var et unntak, og tyder på at han var en mann med innflytelse.
Arnalds kjøkken
Bakstehuset som Arnald bygget må ha hatt bakstetrau til å blande deigen og store arbeidsbord til å elte brødene. Trolig var det også hyller til å lagre ferdige brød. Temperaturen der inne må ha vært jevn for at surdeigen skulle klare seg gjennom året.
Utstyret
Bakerovnen til Arnald sørget for jevn varme for bakervarene, og ved å flytte brødene rundt kunne han regulere temperaturen. En bakerovn fra middelalderen er funnet like ved Bispegården. Stekerommet, der brødet ble stekt, var 1,6 m bredt. Om det var Arnalds ovn er umulig å vite.1
Råvarene
For å lage det beste brødet trengte Arnald det fineste kornet, og i middelalderen var det engelsk hvete. Siden Arnald holdt til i Oslo, en by med mye kontakt med utlandet, har han hatt god tilgang på slikt. Til mer vanlige brødkunder var rug og norsk bygg tilstrekkelig.
Drikke
Sider, laget på epler, var en kjent drikk i middelalderen. En del var nok importert, men det var også mange eplehaver omkring i landet, så det er sannsynlig at det også ble laget eplesider i Norge. Sideren ble drukket, men også brukt i matlaging.
Arnalds signaturrett
Arnald sine fineste brød var trolig laget på en deig av engelsk hvetemel og vann, sammen med surdeig. Etter heving ble brødene stekt i bakerovnen.
For de fleste i middelalderen var brød en rund og flat kake, laget av en deig av byggmel og vann og stekt enten nedgravd i varm aske eller på en stekehelle.
Kilder
- Kulturhistorisk museums matblogg
- Grøn, F.: Om Kostholdet i Norge indtil aar 1500, Kildeforlaget, 1984
- Grieg, S.: Det norske håndverks historie, bd. 1., Norges håndverkerforbund, 1936
1 Schia, Erik. 1987. “C. Bebyggelsesrester og datering.” I De arkeologiske utgravninger i Gamlebyen, Oslo. «Søndre felt». Stratigrafi, bebyggelsesgrupper og daterende funngrupper. Erik Schia (red.). Øvre Ervik, s. 76.