Jomfru Truchs

Elisabeth Truchs (født 1798, trolig død 1874) underviste matlaging til frøkner fra gode familier i Christiania på 1830-, 40- og 50-tallet. Hun solgte også «middagsspise til avhenting», altså take-away, på abonnement, samt et knippe andre matvarer. Hun skrev, og gav selv ut, den andre trykte kokeboken i Norge.

Det var først «værdige Husmødre» som lærte Elisabeth å lage mat. Så lærte hun mer ved å «på egenhånd bestyre flere husholdninger». Da hun startet opp i Christiania i 1834 fikk hun hjelp av en ny lov som lot «verdige» kvinner drive «husnæring», altså små utsalg.

Tittelsiden på Jomfru Elisabeth Truchs «Huusholdnings- og Koge-Bog», Christiania 1843. Foto: R. Hutchison.

Truchs kjøkken

Elisabeth Truchs eide ikke selv noe hus, så hun var avhengig av å leie seg inn et sted med stort kjøkken. Det måtte ha en stor peis for å steke og koke, godt med benkeplass å arbeide på, hyller til oppbevaring og et eget rom til å lagre råvarer. Nærhet til en brønn var også en fordel.

Tester egg. Kjøkkeninteriør. Kunstner: P. Hillestrøm. Eier: Nationalmuseum.

Utstyret

Peisen var Elisabeths viktigste redskap. På bålet både stekte og kokte hun, temperaturen ble regulert ved å flytte gryten mer eller mindre over ild eller glør. Peisen var så viktig at da det i 1838 brant i pipen måtte hun stenge driften i flere måneder.

Kjøkken med peis. Kunstner: G. Wentzel. Eier: Nasjonalmuseet.

Råvarene

Økt handel og kontakt mellom kontinent gjorde at eksotiske krydder som karri, cayenne eller muskat ble vanligere i europeiske land som Norge fra slutten av 1700-tallet og særlig utover 1800-tallet. I Elisabeth Truchs kokebok er det flere retter som bruker disse krydderne. For de som spiste Truchs sin mat var det nok en ganske annerledes smaksopplevelse enn de var vant med.

Krydder fra Asia og Amerika kom i små mengder også til Norge på starten og midten av 1800-tallet. Kilde: Chili, Paxton´s Magazine of Botany, 1838.

Drikke

I årene rundt 1814 begynte mange i Norge å få øynene opp for norske råvarer. Det var delvis for å støtte lokale næringer, men også for å markere lojalitet til Norge. Det ble derfor populært å lage saft og likører på norske bær.

Jordbær- og tyttebærselgere på Drammensveien. Kunstner: J. Flintoe. Eier: Nasjonalmuseet.

Elisabeth Truchs sin oppskrift på Jordbærbrennevin

Til 1 pot ekte Cognac tas 3 potter Jordbær; ha i 1 pd finstødt sukker. Sett det bort i 14 dager. De første 6 dagene kan man riste flasken litt så sukkeret løser seg bedre opp. Deretter filtreres det gjennom en filterpose. Når man ser at det er helt klart, helles det på flasker som så korkes godt.

Jomfru Truchs fiskerett

Helleflyndre med Karrisaus (s. 71)

Kok vann og salt, ha i rødløk og knust ingefær. Ha i fisken i, og rør raskt om så den blir liggende klar. Når den er avskummet og kokt, tas den opp sammen med litt av kraften og legges på et fat. Pass på å ikke legge stykkene oppå hverandre. Dekk raskt til fisken. Han man mye fisk kokes den i samme kraft så den kan bli enda sterkere.

Når alt er avkokt og tatt opp lages sausen. Ha smør og mel i en kasserolle sammen med karri og Cayenne. Spe på med fiskekraften.

Fisken legges forsiktig ned i sausen sammen med sitronskiver og finskåren gressløk. Den serveres med gulrøtter eller hvite røtter eller persille.

Hippoglossus hippoglossus, 1797-97. Kilde: Illustrations de Ichtyologie ... Eier: Bibliothèque nationale de France.

Stuede gulerøtter på en annen måte (s. 146)

Etter at røttene er skåret opp, ha litt salt og vann på dem, men ikke mer vann enn at de kan bli kokt. Når de er møre ha på en jevning av smør og mel. Så snart den koker ha i persille og til og med muskat.

Kilder

  • R.Hutchison: En kort introduksjon til Norges økonomiske historie på 1700-tallet, Cappelen Damm, 2019.