Undervisningsopplegg

Undervisningsopplegg for VG2 og VG3

Kompetansemål historie studiespes. VG2 (gjeldende f. o. m. 01.08.2021):

• Utforske fortiden ved å stille spørsmål og innhente, tolke og bruke ulikt historisk materiale for å finne svar
• Reflektere over hvordan fortiden former oss som mennesker
• Gjøre rede for hvordan handel og økonomiske systemer har påvirket maktforhold og menneskers liv

Kompetansemål historie studiespes. VG3 (gjeldende til august 2022):

• Identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger
• Bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale
• Tolke og bruke historisk tallmateriale i faglig arbeid

OBS!

Disse oppgavene krever at elevene får en kort introduksjon til hva toll- og skipsanløpslister er. En enkel forklaring:

Tollister: viser hvilke handelsvarer som ble ført inn og ut av landet (import og eksport), og tollen man betalte for disse varene. Listene viser også hvilke land varene kommer fra, og til hvilke land varene fraktes.

Skipsanløpslister: viser hvilke skip som gikk inn og ut av norske havner, og hvilke land og byer skipene tilhørte. Gir også detaljer om skipenes størrelse og kapteiner.

Oppgaver: Toll- og lensregnskaper

1. Gå inn på databaser.tidvis.no. Klikk deg inn på «varelister», som står oppført under «Tollvarer» – «Kildematerialet» helt øverst på siden. Klikk deg inn på en by som har en del varelister, for eksempel Arendal, Bergen, Christiania, Drammen, Langesund eller Trondheim. Velg deretter en liste fra et bestemt år.

Finn minst ti varer her som du kjenner til fra før av, og ti varer som du ikke har hørt om før. Finn ut hva de ukjente varene er, og hva de ble brukt til.

Klassen tar deretter en felles diskusjon om hvilke varer som var gjenkjennelige og hvilke varer som var ukjente.

Denne nettsiden kan være til hjelp dersom det er vanskelig å finne ut hva noen av varene er: https://ordnet.dk (søk da i «Ordbog over det danske sprog. Historisk ordbog 1700-1950»)

2. Velg en ny liste, eller bruk samme. Finn 10-20 ulike matvarer.Er dette matvarer som det finnes mye av i dag også?
   Hvilke av disse matvarene er mer fremmede for oss i dag?
   Hvilke matvarer er mest vanlig for deg å kjøpe på butikken i dag?

Klassen tar deretter en felles diskusjon rundt om det er store forskjeller mellom matvarer som var vanlige før og matvarer som er vanlige nå.

3. I de fleste listene fra 1700-tallet vil du finne tobakk som en av varene som ble innført til norske byer. Søk litt rundt på internett, og skriv en kort tekst om tobakkens historie. Se om du finner svar på disse spørsmålene:

• Hvor kommer tobakk fra opprinnelig?
• Når omtrent begynte tobakk å komme til Norge?
• Når begynte tobakk å bli populært i Norge?
• Hvor mye tobakk selges i Norge i dag (i moderne tid)?
• Er det noen positive eller negative effekter tobakk kan ha for helsen? Diskuter om du synes at økningen av tobakk i Norge i løpet av de siste 200-300 årene er en positiv eller negativ ting. Se for eksempel på denne nettsiden: https://snl.no/tobakk

4. Undersøk flere tollister i databasen, og velg deg en vare som dukker opp ofte i listene, for eksempel bomull, brennevin, fiken, kaffe, mandler, porselen, svisker, te eller pepper.

Bruk både databasen og internett, og se om du kan finne ut hvilket land denne varen kommer fra originalt, når denne varen begynte å komme til Norge og når denne varen ble vanlig i Norge.

Dette kan være individuelle skriftlige arbeider, eller det kan presenteres muntlig foran klassen.

5. Gå inn på databaser.tidvis.no. Klikk deg inn på «Anløpslister», som står oppført under «Skipsanløp» – «Kildematerialet». Klikk deg inn på en liste fra en bestemt by og et bestemt år fra 1700-tallet. Velg en liste som har retning «inn», og som har en del oppføringer. Svar på disse spørsmålene:

Se på hvilke skip som kom fra utlandet, og finn ut hvilke land som handlet mye med Norge på denne tiden. (under fanen «hjemmehørende» kan du se hvilke land skipene originalt kom fra)

Hvilke norske byer kan du finne ofte igjen i listene?

Oppgaver: Lensregnskap

For de som arbeider med historiske perioder langt bakover i tid møter man ofte på utfordringer knyttet til å lese og forstå kildene. I denne oppgaven skal dere ta utgangspunkt i to sider hentet fra Oslos tollregnskap i 1618-19. Disse to sidene er gjort tilgjengelig på tre måter:

• Bildene av originalkilden
• Direkte transkriberingen av disse to kildene
• En moderniserte transkribering

Dere skal reflektere over hvilke utfordringer som er knyttet til å arbeide med tekst som er 400 til 500 år gammel. Hvilke utfordringer tenker dere er knyttet f. eks. til håndskrift, språk, alfabet, tall og ord?

Fra 1618-19 Tollregnskap Oslo

s. 4 i Transkribus, manuelt transkribert.

Original oversettelse (manuelt):

Denn 22. Aprilis,
j ort
Christenn Hierressen aff Kiertteminde
indkommen med en Skude och gaff wdi
Roerstoldt

Sammedag,
iij ort
Jocimb Diderichs aff Straalsundt
indkommen med en liden Skude drechtig
15. Lester, gaff wdi Roerstoldtt
hiidførde for hanns Kiøbmenndtt
xviij dr . . . . .  Øll — ij Lester
Her fra Vdlobenn ballast denn 2. May
sig i Fiorenn Last at tilhandle, Och
intz wiidere her fra Vdførde end som
xxiiij ß . . . . vj tr Thierre,

26 Aprilis
ij dr .
Goifart Jacobssen von hinlophenn
med hans Skibff ballasted indkommenn
drechttig 40. Lester, gaff wdi
Roerstoldtt,
Vdlobenn egienn den 3. May och
Lastenn Kiøfft hos Effterschreffne

Summa Lat.s:
Daler — xxj dr xxiiij ß ,

Modernisert oversettelse:

Den 22. April,
1 ort
Christen Hierresen av Kerteminde
kom hit med en skute og ga
rorstoll

Samme dag,
3 ort
Jokim Didriks av Strålsund
kom hit med en liten skute, som inneholdt
15 lester, ga rorstoll
førte hit for hans kjøpmenn
18 daler . . . . . Øl — 2 lester
Dro herfra uten last den 2. mai
og handlet last i fjorden, og
ikke noe mer herfra ført med seg enn
24 skilling . . . . 6 tønner tjære

26. April
2 daler.
Goifart Jakobsen av Hinlopen
med hans skip uten last, kom hit
med 40. lester, ga
rorstoll
Dro ut igjen den 3. Mai og
lasten kjøpt av overnevnte [Goifart]

Sum for hele denne siden:
Daler — 21 daler 25 skilling

s. 5 i Transkribus, manuelt transkribert.

Original oversettelse (manuelt):

ix dr xxiiij ß .
vijct deller Kiøfft aff Bertell Helliessn
vjct deller aff Lauris Hanssenn

End samme forne: Dagh
ij dr . .
Allertt Piiches von Hinlophenn med
hanns Skib ballastedt indkommen, drech-
-tig 40. Lester, gaff her wdt sin
Roers toldt
Lastenn Kiøfft hos effterschreffnne, och
der med wdlobenn den 5. May,
iꭗ dr vj ß
iꭗct deller aff Seffrenn Mogenssenn
iiiɉct deller aff Anne Seffrenns
xvj ß . . . . iiij Faffnner Brenduedt

iiɉ dr . . . Heij Jarichs sammesteds med hans Skib
och ballastedt indkommenn ballastedt
drechttig 50. Lester, gaff wdi Rors-
toldtt
Hanns her fra wdskibede Last Kiøfft
hos Seffrenn Mogenssenn och der
med Vdloben den 5. May, som waar
xɉ dr xviij ß . . xvct Deller
xx ß . . . . v faffnner Brenduedt,

Summa Lat.s:
Daler — xxxiiiɉ

Modernisert oversettelse:

9 daler 25 skilling .
700 deler kjøpt av Bertell Helliesen
600 deler [kjøpt] av Lauris Hansen

Og samme tidligere nevnte dag
2 daler . .
Allert Piches av Hinlopen med
hans skip uten last kom hit, med
40. lester, ga her sin
rorstoll
Last kjøpt av overnevnte [Allert], og
deretter dro han ut den 5. mai,
8 ½ daler 6 skilling
850 deler [kjøpt] hos Seffren Mogensen
350 deler [kjøpt] hos Anne Seffrens
16 skilling . . . . 4 favner brenneved

2 ½ daler . . . Heij Jarichs samme sted med hans skip
uten last, kom hit uten last
med 50. lester, ga rors-
-toll
Hans herfra utførte last er kjøpt
hos Seffren Mogensen og der-
-etter ført ut [fra Oslo] den 5. mai, som var
10 ½ daler 18 skilling . . 1500 deler
20 skilling . . . . 5 favner brenneved

Sum for hele siden:
Daler — 33 ½

Noen viktige ordforklaringer:

Daler: Pengeenhet
Ort: Pengeenhet
Skilling: Pengeenhet

Favner: Måleenhet (i dette tilfeller for treplanker/ved)
Rorstoll: Toll (avgift) som ble betalt av skipperne når de kom til en by eller forlot en by med handelsvarer.
Lester: En eldre enhet som beregner volum, masse og mengde. Ble gjerne brukt for å vise til lastekapasiteten som var på et skip (hvor mange varer skipet potensielt kunne ha ombord)

Hinlopen: Område i Nederland
Strålsund: Havneby i Pommern, i Tyskland/område i Fredrikstad, Norge [?] Kerteminde: By i Danmark