Vil du vite mer?

Muligheter og utfordringer med materialet

Hva kan materialet brukes til?

Det historiske lønnsmaterialet gir mulighet for unike innblikk i kjøpekraft, levekår og verdisetting i Norge. Den vil muliggjøre forskning innen særlig arbeiderhistoriske og økonomiskhistoriske tema som levekår og markedsdeltagelse. Materialet vil lette muligheten til å se utviklingen av lønnsarbeid i Norge i et større, internasjonalt perspektiv.

Sammen med databaser for historiske priser og for sjøverts varehandel vil en historisk lønnsdatabase også gi økt innsikt i utvikling av marked. Brukt sammen med priser vil lønninger være utgangspunkt for studier i endring av arbeideres  kjøpekraft og mulighet for markedsdeltagelse.

Innsamlingsmetoden

Yrkesgruppene er valgt med utgangspunkt i å representere «vanlige arbeidere». Yrkesgruppene som har hatt lengst sammenhengende lønnsserier har blitt valgt.

Vi har registrert lønningene for hver av yrkesgruppene to ganger i året. Vi har registrert den høyeste og den laveste lønnen i hver yrkesgruppe. Dersom alle i samme yrkesgruppe fikk samme dagslønn registrerte vi personen med høyest antall dager for høyeste lønn og laveste antall av dager for laveste lønn. Som en konsekvens av dette vil noen ganger laveste lønn fremstå høyere enn høyeste lønn ved omregning til dagsverk på grunn av avrundinger som ble gjort i samtiden.

Daglønnene i magistratsarkivet er samlet ved å gå gjennom regnskapsbilagene i magistratsregnskapene. Her har vi registrert bilag knyttet til utbetaling av lønn, der lønnen er detaljert i tilknytning til arbeidstid.

I verksarkivene har vi registrert høyeste og laveste lønn pr. yrkesgruppe. I hovedsak har vi registrert dagslønn. Der dette ikke var mulig har vi tatt utgangspunkt i ukeslønn eller månedslønn som vi har konvertert til dagslønn etter opplysning om antall arbeidede dager. Dersom alle i samme yrkesgruppe fikk samme dagslønn valgte vi å registrere personen med høyest antall dager for høyeste lønn og personene med lavest antall dager for laveste lønn. Ved omregning til dagsverk vil noen ganger laveste lønn fremstå høyere enn høyeste lønn ved omregning til dagsverk. Årsaken er avrundinger som ble gjort i samtiden.

Som et tillegg til verkslønningene har vi transkribert og digitalisert løsarbeiderlønninger for Christiania i perioden. Disse er basert på regnskapsbilag etter Christiania magistrat. Det er gjort grundige arkivundersøkelser på lignende type materiale etter Bergen magistrat, men dette har ikke fremskaffet adekvat kildemateriale.

Til å registrere dagslønn er benyttet regnskapsbilag som inneholdt informasjon om arbeidet som er utført, navngitte arbeidere og om arbeidets varighet. Kilder som ikke innfridde disse kravene ble ikke benyttet.

Representativitet

Norge var på 1700-tallet et jordbrukssamfunn. I dette ligger at hoveddelen av befolkningen levde av jordbruk ved at de var delvis eller i stor grad selvberget. Lønninger var langt fra hovedregelen for befolkningen.  Lønnsdata kan derfor ikke ansees som representativ for hoveddelen av den norske befolkningen.

Lønningene for verksarbeiderne og dagarbeiderne kan bare ansees som representative for sine grupper. I databasen er det tilgjengeliggjort lønninger for følgende yrkesgrupper

  • Røros kobberverk, Hytte (1690-1733): Smelter, knekt, røstvender
  • Røros kobberverk, Storvarts gruve (1690-1733, 1765-1813): Bergheller, Knegt, Jungens
  • Kongsberg sølvverk, Gabe gottes gruve (1690-1799): Heuer, Sprenger og Jungen
  • Kongsberg sølvverk, Armen gruve (1690-1799): Heuer, Sprenger og Jungen
  • Fritzøe jernverk, Lille Hammeren (1697-1729): Smedfolkenes lønn
  • Christiania magistrat (1743-1771): Arbeidere som har vært ansatt ved utbyggingsarbeid, vedlikeholdsarbeid eller annen tilfeldig tjeneste.

Utfordringer ved bruk

Det er flere utfordringer knyttet til materialet som må klargjøres:

  • Yrkene kan ha endret seg over tid.

I dette ligger at  selv om en yrkesgruppe har samme benevning over lang tid, kan likevel arbeidsoppgavene ha blitt endret i større eller mindre grad. Skal dette fanges opp må det gjøres nærstudier av de enkelte yrkesgruppene.

  • Lønnsforskjeller

Kildematerialet viser hvilke yrkesgrupper som fikk høyest og lavest lønn, men det forklarer ikke hvorfor. Det samme gjelder ulike lønnsutbetalinger innenfor de samme yrkesgruppene.  Nærstudier av yrkene er nødvendig for å forklare hvorfor.

  • Arbeidstid

På 1700-tallet målte de arbeidstid i dager eller skift. Kildene forteller ikke hvor lenge en arbeidsdag eller et skift varte, eller om varigheten på arbeidsdagen endret seg i løpet av årene.

  • Dataene forteller heller ikke noe om øvrige arbeidsforhold, uregelmessige tillegg, pliktarbeid, kost, losji eller andre avlønningsformer. En analyse av lønningene må derfor ha i mente at det kan være forhold knyttet til lønnen som listene ikke forteller om. Igjen vil nærstudier av yrkene være nødvendig for å få innsikt i disse forholdene.

Reliabilitet

Lønnsdataenes reliabilitet, eller pålitelighet, må anses som solide. Lønningene ble notert regelmessig og under ordnede forhold. Dette gjelder særlig lønningene ved verkene. Lønninger funnet i Magistratsarkivet er basert på bilag for utbetalt lønn. Selv om noe kan ha blitt betalt under bordet eller at de også kan ha fått andre ytelser som ikke er notert, eksempelvis kost, må vi likevel kunne anse også disse dagslønnene som troverdige.

  1. Det kan ha skjedd feil i bearbeidingen og behandlingen av lønnsdataene i forbindelse med transkriberingen av dataene inn i databasen. For det første kan det ha skjedd feiltranskriberinger. Dette er forsøkt fanget opp gjennom korrektur, men noen feil kan ha kommet gjennom. Av denne grunn er det lenket fra databasen til digitale bilder av originalmaterialet. Dette gjør det mulig for brukere å etterprøve.
  2. Lønningene fra magistratsarkivet er mer tilfeldig registrert. Vi har bare kunnet registrere  de tilfellene der dagslønnen er tydelig detaljert. Andre utbetalinger vil derfor ikke ha blitt fanget opp i registreringen.

Konklusjon

Samlet konkluderer vi derfor med at lønnsmaterialet i denne databasen kan brukes til å få ny innsikt i tema som kjøpekraft, ulikhet, og generell økonomisk utvikling både over tid og geografisk.

For mer detaljerte kommentarer vedrørende arbeidet med å transkribere lønnsdata se særskilt vedlegg her.